Noen blir født mer empatiske enn andre. Forskere ved Universitetet I Berkley, Oregon har oppdaget et gen som regulerer hvor store mengder av hormonet oksitocin nervecellene våre har tilgang til. Og oksitocin borger for empati. Når noen gir deg en klem, når en masserer deg og når du tar et varmt bad bobler oksitocin ut i blodet. Du blir roliger, mer åpen, mer vennlig stemt. Du blir flinkere til å lære andres følelser. Du blir mer empatisk. Oksitocin kalles også kjærlighetshormonet. Det bidrar til å knytte oss nærmert med hverandre, og det kalles avstressingshormonet. Det senker blodtrykket, demper angst og smerteterskel er høyere. Store mengder av oksitocin kommer når kvinner føder og oksitocin har ansvar for ammetåken som knytter barn og mor nærmere sammen.
Amerikanske forskere har oppdaget at et bestemt gen påvirker hvor mange mottakere vi har for oksitocin i cellene våre. Det finnes to varianter av genet: en G-variant som betyr mange mottakere og en A-variant som betyr færre mottakere, med mindre oksitocin i hjerne, og utforsket hvilke roller de variantene spiller for vår evne til empati og mestre stress. 200 unge menn og kvinner fikk se bilder av ulike øye uttrykk og ble bedt å lese hvilke følelser de uttrykker. De som har arvet G-variantten klarer å tolke følelser lettere enn de som har en A- og en G-variant, eller to A-varianter. Generelt var kvinner flinkere til å tolke følelser enn menn. Menn, som hadde 2 G-varianter, tok sjelden feil enn de andre.
I en annen undersøkelse ble de to gruppene utsett for stress i form av kraftig sus og støy i ørene og så tok forskerne pulsen deres for å finne ut hvor stresset de ble. Her kom menn bedre ut enn kvinner, og de som har to G-varianter tålte mer stress.
Er det overraskende å finne ut et gen som avgjør hvor mye empati vi har? Nie, det er ikke overraskende å finne ut et ge. Det er snakk om et hormon som er ansvarlig for vår humør, atferd og hvordan vi forholder oss til andre på. Og et hormon må feste seg på celle så at de kan virke. Selv om empati er en ting so styres av gener, er miljø påvirkning på empati mye større enn gen påvirkningen. Det er mer enn bare et gen som har med ositocin å gjøre, det er en rekke biologiske prosesser: produksjon, hvordan det skilles uts, hvordan det fester seg på celle, så mer gener er involvert.
Hva kan denne forskningen brukes til? - Inspirasjon til undersøkelser av psykiske lidelser, men det betyr også mye for undersøkelser av stressrespons, og for angst plage. Noen er født med høy risiko for angst, og kanskje akkurat dette kan være mechanisme for det. Oksitocin er tilgjengelig i apoteket som nesespray for å lete ammingen, men det forårsaker ammetåke.
Noen mennesker har så dårlig erfaring i livet at de ikke opplever møter med andre mennesker som noe positivt, men kan det være en mangel av oksitocin? Og i så fall kan det brukes terapeutisk? Det er viktig å undersøke. Det kan være farlig – folk under oksitocin terapi kunne stole altfor mye og kunne bli lurt.
norskug